Flere studier bekrefter at de fleste mennesker deler artikler basert på bare overskriften. De fleste leser ikke nyhetene. I stedet leser de overskriften og avgjør om det er verdt å dele. Dette er velkjent innen journalistikken og utnyttes selvsagt.
De fleste fanger bare overskriften. Tenk også hvor mange som går forbi avvisstativer i storbyer. Overskriftene skriker mot dem fra kiosker, supermarkeder og ved trafikknutepunkt som sentralstasjoner, flyplasser etc.
Samtidig viser en undersøkelse fra analysefirmaet Chartbeat at BARE ÉN AV TI LESER HELE ARTIKKELEN. 55 prosent av gjestene på en nettside blir der i under 15 sekunder før de fortsetter videre.
Ifølge en analysen blir 10 prosent borte allerede under overskriften og ingressen, og på dette tidspunktet er 38 prosent av dem som åpnet siden forsvunnet.
55 prosent av gjestene på en nettside blir der i under 15 sekunder før de fortsetter videre. Likevel er det ganske mange som likevel liker artikkelen, legger igjen en kommentar eller deler lenken i sosiale medier.
Analysen fra Chartbeat forteller også at noen få hundre ord inn i artikkelen, er det bare halvparten av leserne som er igjen. Og bare én av ti leser artikkelen helt frem til slutten.
59 PROSENT AV OSS SOM DELER ARTIKLER HAR IKKE EN GANG HAR LEST ARTIKKELEN
Forbes.com viser til en studie som sier at hele 59 prosent av oss som deler artikler på sosiale medier ikke en gang har lest artikkelen. Det er overskriften og ingressen som skaper inntrykket og oveskriftens makt bør ikke undervurderes.
I vår moderne digitale mediehverdag bombarderes vi med informasjon og nyheter. Vi har alle vært skyldige i å dele en artikkel som vi ikke har lest – eller i det minste ikke fra begynnelse til slutt – men få av oss har forsøkt å kvantifisere eller vurdere konsekvensene av denne effekten.
Vi dømmer nyheter basert på overskrift og ingress, eller til og med troverdigheten til personen som delte artikkelen, men den eneste måten vi virkelig kan forstå hva som skjer, er om vi tar oss tid til å lese artikkelen for oss selv.
Det betyr ikke at du må lese hver artikkel du ser. Men hvis du skal dele en artikkel og øke dens innflytelse, kan det være verdt å sjekke det først.
NRK Beta hadde et eksperiment som viser litt av problematikken, og det finnes mange eksempler. Hvis du ser i kommentarfeltene under artikler vil du se at mange av dem som svarer neppe kan ha lest artikkelen.
Dette fikk NRK Beta til å legge inn en spørreundersøkelse hvor du måtte svare på tre spørsmål hvor svaret stod i artikkelen. Slik kunne du ikke slippe til i kommentarfeltet før du visste hva det handlet om. En god ide til etterfølgelse.
KRAFTEN TIL EN OVERSKRIFT
IFLScience.com har nylig utført et lignende eksperiment, publisering av en artikkel med tittelen Marijuana Inneholder «Alien DNA» fra utenfor vårt solsystem, bekrefter NASA . Artikkelen har nå over 141 000 delinger, og det handler ikke om marihuana eller fremmed DNA i det hele tatt – det er et eksperiment for å se hvor mange delinger den kan tiltrekke seg med en opprørende overskrift alene. IFLScience sier i innlegget at «Vi her hos IFLS la merke til for lenge siden at mange av våre følgere vil gjerne like, dele og gi mening om en artikkel – uten å lese den.»
Dette er en perfekt demonstrasjon av kraften til en overskrift i moderne tid. Siden brukerne ikke betaler så mye oppmerksomhet til internt innhold, kommer styrken og populariteten til et stykke noen ganger ned til styrken på overskriften. I en leseartikkel er overskrifter en av de kraftigste bidragsyterne til ytelse, og i en ikke-lest artikkel er det den eneste bidragsyteren til ytelsen.
Resultat er at overskrifter nesten blir artikler i seg selv.
EKKOKAMMER-EFFEKTEN
Norsk samfunnsdebatt har et dobbelt problem, konkluderer ISF-forsker Kari Steen-Johnsen: Folk diskuterer med folk som er enige med dem og blir sikrere i sin sak. I tillegg «skyter» de på meningsmotstandere med argumenter fra skyttergraven – og blir sikrere av det også.
Kort fortalt innebærer ekkokamre at ulike deler av offentligheten blir adskilt fra hverandre fordi folk med samme verdimessige, religiøse eller politiske ståsteder lukker seg inne i sin egen informasjons- og kommunikasjonsverden og bare eksponeres for inntrykk som bekrefter det synet de allerede har.
Slike ekkokamre forbindes gjerne med negative konsekvenser; først og fremst en radikalisering av synspunkter i fravær av motstand, og en påfølgende polarisering. – ISF-forsker Kari Steen-Johnsen.
Ekkokamreffekten. Sirkulasjonen av overskrifter på denne måten fører til en ekkokammereffekt . Brukerne er mer sannsynlig å dele overskrifter som holder seg til deres eksisterende konsepter, i stedet for å utfordre dem, og som et resultat forsøker utgivere å legge inn flere overskrifter langs disse linjene. Sosiale grupper regurgitate de samme typer innlegg og innhold igjen og igjen, noe som fører til en slags informasjonstagnasjon. Dette er en av de kraftigste negative konsekvensene av blind delingseffekten.
Et ekkokammer er en metaforisk beskrivelse, som beskriver en situasjon hvor informasjon, ideer eller oppfatninger blir forsterket gjennom repetert kommunikasjon og repetisjon innenfor en avgrenset gruppe. I et ekkokammer sees det gjerne bort fra meninger eller fakta som bryter med konsensus innenfor gruppen, så det blir lite plass for motstridende synspunkter. Derfor forsterkes troen på oppfatningene som allerede eksisterer i et ekkokammer. (Wikipedia)
Redusert informasjon. Publikum er også mindre informert. Vi er hva vi eter, også såkalt åndelig føde. Under alle omstendigheter fører det at vi deler uten at vi leser til en mindre informert befolkning, noe som i seg selv er svært alvorlig.
Lesermanipulering Denne trenden gjør det også lettere for journalister og innholdsutgivere å manipulere publikum – enten det er bevisst eller ei. I en overskrift kan en liten ord-endring utgjøre stor forskjell, og selv om du rapporterer alle de virkelige fakta i artikkelen, kan måten du former en overskrift helt forandre hvordan leserne tolker presentasjonen av informasjon. Dette er et farlig og kraftig verktøy, og det kan lett utnyttes.
Noe Media burde tenke på når de overdriver heading og ingress for å skape klikk, men mest sjokkert er jeg over NRK, spesielt om klima. De fleste artiklene gir feil inntrykk om du leser langt nede i artikkelen, og mange artikler er faktisk feil.
